Hva er en skogkirkegård?
I episode 1, sesong 2 av Herrens Veier ser vi at Christian og Anton besøker Augusts gravsted, som befinner seg på en skogkirkegård. Skogkirkegården er et hvilested i pakt med naturen. Noen ganger er det et særskilt område på en etablert kirkegård, der naturen får vokse fritt. I senere tid har man etablert egne skogkirkegårder som ligger uavhengig av kirkegårder. Området kan gjerne tilhøre en kirke, men ofte er det kommunen som beslutter å tilegne et naturareal til skogkirkegård.
Felles for skogkirkegårdene er at det kun er plass til urner og det er derfor ingen kistegraver der. Dessuten er det særlige regler for at urnene skal være laget av biologisk nedbrytbart materiale, som for eksempel bark eller naturmateriale som leire.
I Herrens Veier ser vi at August Krogh har en gravsten, men vanligvis finnes det ikke gravstener på en skogkirkegård.
På en skogkirkegård kan de pårørende være med til å bestemme det eksakte sted de vil nedsette urnene, i motsetning til fellesgraver eller anonyme minnelunder.
I Norge har vi ikke skoggravplasser, selv om noen gravplasser kan ha noen likheter.
Hva symboliserer dåpskjolen?
I episoden ser vi hvordan Johannes inderlig ønsker seg at hans barnebarn Anton skal bære familien Krogh sin hvite dåpskjole. Mange barn blir døpt i en tradisjonell dåpskjole som typisk er lang og hvit. Den hvite fargen er kirkens festfarge og markerer at dåpsbarnet er velsignet, elsket og tilgitt av Gud. Lengden på kjolen symboliserer at barnet kan vokse i sin dåp. I overført betydning vil det si at dåpsløftet gjelder hele livet.
Tidligere var det særlig overklassen som brukte den hvite dåpskjolen, men dette endret seg for alvor mot slutten av 1800-tallet da borgerskapet tok den til seg. I dag døper de fleste barna sine i hvit dåpskjole. For mange er det også blitt vanlig å brodere navnene til dåpsbarnet inn i stoffet på kjolen, og det forklarer også tradisjonen med å la dåpskjolen gå i arv fra generasjon til generasjon.
Hvordan og hvorfor selger man en kirke?
(NB: DETTE GJELDER DANSKE FORHOLD, DETTE ER IKKE GJELDENDE I NORGE!)
I 11 avsnitt av Herrens Veier ser vi at kirken der August var prest frem til sin død, Brovang kirke, skal selges.
I 2013 ble det besluttet at en rekke kirker i København skulle tas ut av bruk som ledd i en ny kirkestruktur i Københavns Stift. Noen av kirkene i København ligger i områder hvor det bor langt færre mennesker i dag enn da de ble bygget, og ble derfor sjeldent anvendt. Københavns biskop Peter Skov-Jacobsen uttalte den gang at kirkene ble tatt ut av bruk for å tilpasse seg københavnernes levemåte.
Kirkeminister Marianne Jelved meddelte deretter at fem kirker ble lagt ut til salgs på det frie marked og det var meglerfirmaet Colliers International som skulle stå for salget.
Kirkefondet er en folkekirkelig organisasjon som har til formål å skape liv og vekst i folkekirkens menigheter. Fondet eide tre av de fem kirkene som ble lagt ut for salg. I den forbindelse var det viktig for dem å få medbestemmelse i forhold til å finne de rette kjøperne som hadde respekt for kirkerommet. Derfor ble Blågårds kirke på Nørrebro for eksempel solgt til foreningen Koncertkirken, som arrangerer konserter med forskjellige kunstnere som representerer vidt forskjellige musikksjangre. Pengene fra de solgte kirkene ble spart opp og snart blir de investert i et helt nytt tiltak fra Kirkefondet. I 2019 bygger de Danmarks første husbåtkirke, som etter planen blir plassert i Sydhavnen i København.
Hva er en sorggruppe?
I annen sesong av Herrens Veier ser vi at Elizabeth deltar i en sorggruppe for å bearbeide sin sorg etter sønnen Augusts dødsfall. I løpet av livet opplever de fleste å miste mennesker som står deres hjerter nært. I den situasjonen kan man som pårørende føle en smertefull sorg. Når man går gjennom en sorgprosess oppleves det for mange gunstig å kunne snakke med andre som deler den samme smertefulle erfaringen. Kirken har mange forskjellige sorggrupper som kan hjelpe og gi støtte.
En sorggruppe er ikke et terapi- eller behandlingstilbud, men en støttegruppe som blir ledet av en prest eller en frivillig ved kirken.
Målet er ikke å fjerne den etterlattes sorg eller å presse personene til å «komme videre med livet». I stedet er det en anledning til å skape et fellesskap, hvor alle kan hjelpe hverandre med å bære sorgen videre.
Hvordan er det egentlig med dåp i forhold til navnefest?
I denne episoden ser vi at prestefamilien Krogh står i et vanskelig dilemma ettersom Emilie har besluttet at sønnen Anton ikke skal døpes. Derimot har hun valgt at han skal ha en navnefest uten det kirkelige ritualet.
Til en barnedåp blir barnet velsignet og får Guds løfte om at han alltid vil følge ham som sitt eget barn. Barnet blir døpt i den kristne tro og blir samtidig medlem i kirken. Selv om navngivningen ikke har noe med det kirkelige ritualet å gjøre, er det mange som forbinder de to tingene sammen ettersom barnets navn i sin helhet leses opp som et ledd i dåpsritualet.